Intervju med JNS

Jobber bak kulissene med flere av landets fremste artister

Thomas Jones, bedre kjent som JNS, har mange jern i ilden. Tidligere i sommer slapp han albumet Rød, et prosjekt han planlegger å følge opp på nyåret. Bak scenen har han i en årrekke gjort seg bemerket som låtskriver og produsent for flere av landets største artister.

– Jeg begynte å lage beats da jeg begynte å rappe, og det var på videregående i 2004. Jeg startet med å rappe over beats og instrumentaler. Så måtte jeg begynne å lage beats selv, fordi jeg ikke fikk de beatsene jeg ville ha andre steder.

Da han trådte inn i musikken for fjorten år siden, var det for så vidt lite som rørte seg på den norske hiphop-fronten. Den første bølgen av graffitimalende hissigpropper hadde begynt å pakke ned saggebuksene, mens Karpe Diem fortsatt ikke hadde blåst liv i en ny bølge med norsk rap.

Dette har medført at JNS har kunnet ta inspirasjon fra to generasjoner med norsk hiphop:

– Jeg vokste opp på de første skivene til Petter, Mitt Sjätte Sinne og Bananrepublikken. Dobbeltskiva til Ken Ring hørte jeg masse på. Alt fra T.P, Norske Byggeklosser og Warlocks. Var også stor fan av Pen Jakke. Jeg har liksom gått gjennom hele den tradisjonelle norske rap-greia, sier han.

Videre kan han fortelle om hvordan han i de tidlige fasene kom i kontakt med artister som Lido og Cashmere Cat over MSN. Noe som blant annet innebar flytur på Haugesund kommunes regning for å opptre på releasefesten for Lidos første utgivelse.

Tiden hvor man kunne arbeide som produsent over MSN er dog forbi.

– Den største forskjellen er vel at før i tiden var det mer beatmaking. Måten man jobbet med rappere før, var at de satt og skrev på et ark for seg selv. Man var ikke like involvert i teksten som produsent, om man kunne kalle det produsent i det hele tatt. Nå er det annerledes. Jeg tror det bare har med tiden vi befinner oss i. Folk synger faktisk mer og mer. Nå er man mer involvert i skriveprosessen som produsent. Det er ikke nødvendig at artisten skriver først i det hele tatt. De mumler kanskje bare litt over sporet, for å få lagt melodien. Den første jeg jobbet med som gjorde det slik var Stig, altså Unge Ferrari. Men så har det blitt en tendens jeg har sett mer av i etterkant.

En kultur for samarbeid

Endringer i produsentrollen er noe JNS er svært komfortabel med. Han tror det at man jobber så tett opp mot hverandre er gunstig for alle involverte parter.

– Før kunne jeg sitte i timesvis og jobbe på beats jeg synes ble kule. Så blir de ofte litt for spesifikke. Du ser for deg at den og den artisten kommer til å digge det, men så kicker de ikke på det i det hele tatt når du først sender det over. Det er noe helt annet når man sitter sammen og blir enige om hva man skal gjøre. Du vet hvilken bølgelengde artisten er på, og dere bygger videre på det sammen. Da blir det alltid noe bra ut av det.

Han mener dette er noe man som produsent kan dra større nytte av i et lite land som Norge.

– I USA er det ikke like lett å få til sessions. Det er det som er så kult med Skandinavia. At det finnes en kultur for at du faktisk møter folk og jobber med dem i studio. Det som er vanskeligst som produsent er å vite hva folk vil ha. Hvis jeg vet hva de vil ha, så er det ikke noe problem. Og det vet jeg hvis vi er i studio sammen.

Gjennom samtalen etablerer Thomas et klart skille mellom det man kan kalle beatmakere og produsenter. Han forklarer hvordan han selv har skapt mange beats og instrumentaler i FL-studio, men at rollen som produsent innebærer mye mer.

– Tradisjonelt sett jobbet produsenter med band. Du hadde Butch Vig, for eksempel, som gjorde Nevermind for Nirvana og The Smashing Pumpkins sitt Siamese Dream, som er blant mine favoritter når det kommer til rockealbum. Det var ikke han som spilte instrumentene, han hadde bare kule effekter og sounds, og så visste han hvordan han skulle tolke låtene best mulig. Han visste hvordan han skulle få frem det beste av låtene, det beste av artistene, og han hadde en visjon. Det er mer som en regissørrolle. Selv om artisten jo er den som skal fremføre låten og det jo er deres verk.

Det er akkurat denne mentaliteten han har tatt med inn i studio med artister som Lars Vaular, Unge Ferrari, Izabell og Pasha den seneste tiden.

– Produsentens rolle er den samme når du produserer hiphop også. Jeg coacher dem i vokalbåsen, jeg sier ifra når noe ikke funker, jeg klipper sammen vokalen, jeg tuner vokalen, jeg mikser sangen, jeg er med på å skrive låten, jeg er med på å legge melodier. Men det er ikke alltid så viktig hvem som gjør hva. Vi påvirker hverandre. Og så er det jo artisten som til slutt skal bære låten. Hvis det er en dårlig låt, så hjelper det ikke med en kul artist og vice versa.

Mer tradisjonelt

Internasjonalt har vi de seneste årene også sett et økt fokus på stjerneprodusenter. Der hvor produsenter tidligere bare har gitt ut «beat tapes», bestående av et utvalg egenproduserte spor uten vokal, har vi nå begynt å se flere fulle produsentalbum, hvor de selv henter inn artister til å legge ned vers over musikken deres. Thomas ser dog litt mer tradisjonelt på saken.

– Jeg ser hundre prosent at produsenter skal få cred, produsentene er jo faktisk de virkelige stjernene i noen tilfeller i dagens musikk. Men jeg har vokst opp på vokalbaserte artister, så jeg faller litt av når artisten ikke selv synger men bruker andre til å gjøre det – det er en smakssak og føles litt upersonlig for meg. Så lenge jeg har mine egne historier å fortelle, kommer jeg til å gi ut musikk som vokalist under JNS-navnet. Det hindrer meg ikke i å holde meg produktiv som produsent for andre, egentlig gir det meg bare mer energi og overskudd.

Han tror også dette skiftet ikke bare skyldes en økt beundring for produsenter fra publikums side, men en endring i hva det innebærer å kalle seg rapper i 2018.

– Hundre prosent. Og mye av grunnen til det er at mange rappere nå handler om vibbene du sender ut, autotune, image og en kul attitude over det hele. Rappere rapper ikke mer. Derfor er det kult å ha jobbet med folk som Vaular som har en mer tradisjonell rapper-måte å jobbe på. Han sitter for seg selv og skriver. Så får jeg ikke høre noe av det før han skal spille det inn. Det er veldig uvant, da får jeg ikke produsert så mye, men det bringer noe helt eget til låten.

JNS har studio her på Tanken

-GAFFA

kos.jpg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s